Barndommen former oss fundamentalt, men uansett hvor dype inntrykk vi sitter igjen med, er vi ikke lenger det barnet vi engang var.
Som barn er vi prisgitt dem vi har rundt oss, avhengige av de voksne og deres levemåte. Deres veier blir våre veier. Det er lite et barn kan gjøre med omstendighetene sine. Derfor er det ikke så vanskelig å forstå at barn ofte blir et resultat av forholdene rundt. De overlever ved å kopiere andre og å tilpasse seg. Nesten uansett omstendigheter. De mangler erfaring med å se hva som er riktig og galt, selv om de av og til kan føle det. Barn har generelt begrensede valgmuligheter uten en voksens innvirkning. I så måte er vi litt hjelpeløse som smårollinger, og enda mer hjelpeløse som spedbarn. Vi blir født, og resten er opp til andre; måltider, sosialisering, hygiene, å komme seg rundt, tilrettelegging av søvn mm. Når alt er vel, blir babyen behandlet som en liten gudinne og får servert alle behov uten å måtte foreta seg så mye mer enn å lage noen lyder.
Hvis barndommen blir tøff, kan vi ende opp som utrygge sjeler i en verden vi ikke føler oss hjemme i. På uendelig leting etter egen identitet. Da kan det være styrkende å si hei til vårt indre barn, prøve å forstå hvem vi egentlig er innerst inne. Finne det barnet som kom til verden full av tro på at alle behov ville bli dekket. Pjokken som falt hundre ganger for å lære seg å gå, men som reiste seg hver gang. Nurket som tok skjeen til munnen og bommet igjen og igjen, men aldri gav opp. Det barnet kan vi lære så mye av.
Det er lett å tro at man kjenner seg selv ganske godt. Men er det egentlig dine tanker du tenker, eller noen andres? Det er ikke alt inne i deg som faktisk er ditt. Den du er nå, er et resultat av erfaringer og opplevelser, miljø, foreldre, venner, søsken, medmennesker, samfunn, med mer. Rusk og rask dratt med på veien fra barndommen. Og fra andre. Inne i mellom alt ligger heldigvis både gull, glitter og edelstener, som fint kan tas vare på. Miksen av alle disse elementene ligger og flyter inne i deg. Venter på situasjoner som enten lager bobler, bølger eller tsunami. Og under det som flyter, ligger grunnfjellet, den virkelige delen av deg som du må bli kjent med, og forstå.
En bil kan nemlig ikke repareres og forbedres om man ikke vet hvordan den fungerer. Det hjelper sjelden å vurdere bare lakken og ekstrautstyret. Litt sånn er det med oss mennesker også.
Av og til kan det virke enklere å overlate roret til andre, la dem styre den skuten som er deg. På den måten kan de få skylden når ting ikke helt gikk slik det skulle. Men, med selv den aller beste intensjon, vil andre aldri kunne overta med suksess, det er bare du som kan lykkes med å leve ditt liv. Flyte avsted med vær og vind, eller sette seil mot lysere horisonter. Først når du tar tak i roret selv ligger muligheten der for et godt liv, og med et godt liv tilføyer du noe godt til andres liv. Selvutvikling er essensielt; det arbeidet du legger i deg selv vil nyttiggjøre verden rundt deg. Et menneske som er bevisst, kan bevisstgjøre andre. Et menneske som har det bra vil behandle medmennesker bra, påvirke omgivelsene positivt og kan, i høyeste instans, bryte et negativt familie-mønster.
Den gode nyheten er at du ikke lenger er et hjelpeløst barn, avhengig av andre for å overleve. Det holder at du husker det barnet, lærer essensen av hva som er deg i det barnet og blir den forelderen for ditt indre barn som du kanskje aldri hadde i barndommen.
Som voksen er vi ikke ferdig utviklet, selv om vi er ferdig utvokst. Fortsatt ligger mulighetene der til å forme livet, hoppe ut av offer-tilstanden og opp i førersetet. Ta fatt på spakene som styrer den fabrikken som er deg. Fylle opp med all den næringen du har bruk for. Både fysisk og mentalt. En fabrikk som er fylt med alt den behøver kan så smått begynne å sende ut til andre. Gi av godene uten å tømmes, fordi den stadig produserer nytt. Det er en fabrikk som har kommet inn i et godt mønster.
Er du klar for å tørke støv av fabrikken din, proppe den med alt den trenger for å fungere optimalt? Det er bare du som vet hva akkurat din fabrikk har bruk for, og hvilke goder den kan bidra med i verden.
– Ha en fin uke –
Ordrakel 