Her kommer ett oppsett på hvordan du kan ha din egen indre-barn samtale.
Denne samtalen er privat mellom deg og ditt indre barn, så sørg for å gjøre dette et sted du er alene og uforstyrret.
Advarsel! Kan være utrolig utrensende og sannsynligheten vil være stor for at det kommer noen tårer. Kanskje også noen helt nye følelser og aha-opplevelser som kan virke overveldende. Ta det som et positivt tegn! Hvis du ikke kjenner noe spesielt, er det også helt greit. Alle reagerer ulikt, og følelser kan komme i ettertid.
Husk! Følelser kan være ubehagelige, men de er din aller beste innsikt inn i deg selv. Tar du egne følelser alvorlig, viser du ditt indre at du stiller opp for deg selv.
Sett av minst ÈN time (den timen går fort). Ettermiddag/kveld er et fint tidspunkt slik at du kan ta det med ro etter øvelsen.
Skriv ut alt du har, ikke tenk på om det er bra, dårlig, politisk korrekt, skrivefeil eller uforståelig på noen måte. La det indre grumset få plass. Også det som helst ikke skulle sett dagslys.
Bruk omtrent 5-10 min på hvert punkt. (Nedtelleren på tlf er veldig praktisk)
Da er det bare å sette i gang:
- Skriv ned det du beklager at du måtte oppleve i barndommen. Alt du kan komme på.
- Skriv ned alt du tilgir deg selv for fra fortiden frem til i dag, og hvorfor du tror at det skjedde.
- Skriv hva du ønsker at du kunne ha gitt deg selv som barn.
- Forklar barnet inne i deg selv at det er voksent nå, og hva det innebærer å være voksen. Skriv det med kjærlighet.
- Skriv ned hva du ikke lenger trenger å ta med deg videre, hva som ikke lenger gavner deg.
- Skriv hva du ønsker å gi til deg selv fra nå og fremover.
Noen eksempler om du står litt fast. (Bruk likevel dine egne ord, da vil du få mest utbytte)
- Jeg beklager at jeg lot deg være ensom og alene. Jeg beklager at du aldri ble møtt med aksept og forståelse. Jeg beklager at du måtte leve så lenge i den troen om at du ikke hadde verdi, at du var uønsket og et utskudd.
- Jeg tilgir meg selv for at jeg sa de fæle tingene til deg, jeg visste ikke bedre. Jeg var virkelig uvitende. Det skjedde fordi jeg trodde på de tingene som ble sagt til meg og fordi det var alt jeg kjente til.
- Skulle ønske jeg kunne ha gitt deg all den kjærligheten og omsorgen som du hadde behov for i barndommen.
- Jeg er ikke lenger det barnet som var avhengig av andre. Jeg er voksen nå og kan bestemme mitt eget liv. Ingen kan såre meg uten mitt samtykke.
- Det gavner meg ikke lenger å fortsette den psykiske mishandlingen mot meg selv. Det gavner meg ikke å tro på det negative som min indre kritikker sier.
- Fra nå av vil jeg behandle meg selv godt, gi meg selv det jeg trenger og sette klare grenser. Jeg vil bli enda bedre kjent med meg selv.
Les deretter gjennom det du har skrevet, bare akkurat så høyt at du hører deg selv.
Reflektér. Snakk lavt med deg selv, ha en dialog om det som kom opp. Skriv om du synes det er lettere.
Drikk masse vann og ta det med ro.
Du klarte det! Dette vil sette rekordfart på utviklingen din, gi deg selv en god klem ❤
– Ha en fin uke –
Ordrakel 