Snakk med ditt indre barn

Her kommer ett oppsett på hvordan du kan ha din egen indre-barn samtale.

Denne samtalen er privat mellom deg og ditt indre barn, så sørg for å gjøre dette et sted du er alene og uforstyrret.

Advarsel! Kan være utrolig utrensende og sannsynligheten vil være stor for at det kommer noen tårer. Kanskje også noen helt nye følelser og aha-opplevelser som kan virke overveldende. Ta det som et positivt tegn! Hvis du ikke kjenner noe spesielt, er det også helt greit. Alle reagerer ulikt, og følelser kan komme i ettertid. 

Husk! Følelser kan være ubehagelige, men de er din aller beste innsikt inn i deg selv. Tar du egne følelser alvorlig, viser du ditt indre at du stiller opp for deg selv.

Sett av minst ÈN time (den timen går fort). Ettermiddag/kveld er et fint tidspunkt slik at du kan ta det med ro etter øvelsen.

Skriv ut alt du har, ikke tenk på om det er bra, dårlig, politisk korrekt, skrivefeil eller uforståelig på noen måte. La det indre grumset få plass. Også det som helst ikke skulle sett dagslys.

Bruk omtrent 5-10 min på hvert punkt. (Nedtelleren på tlf er veldig praktisk)

Da er det bare å sette i gang:

1. Skriv ned det du beklager at du måtte oppleve i barndommen. Alt du kan komme på.

2. Skriv ned alt du tilgir deg selv for fra fortiden frem til i dag, og hvorfor du tror at det skjedde.

3. Skriv hva du ønsker at du kunne ha gitt deg selv som barn.

4. Forklar barnet inne i deg selv at det er voksent nå, og hva det innebærer å være voksen. Skriv det med kjærlighet.

5. Skriv ned hva du ikke lenger trenger å ta med deg videre, hva som ikke lenger gavner deg.

6. Skriv hva du ønsker å gi til deg selv fra nå og fremover.

Noen eksempler om du står litt fast. (Bruk likevel dine egne ord, da vil du få mest utbytte)

1. Jeg beklager at jeg lot deg være ensom og alene. Jeg beklager at du aldri ble møtt med aksept og forståelse. Jeg beklager at du måtte leve så lenge i den troen om at du ikke hadde verdi, at du var uønsket og et utskudd.
2. Jeg tilgir meg selv for at jeg sa de fæle tingene til deg, jeg visste ikke bedre. Jeg var  virkelig uvitende. Det skjedde fordi jeg trodde på de tingene som ble sagt til meg og fordi det var alt jeg kjente til.
3. Skulle ønske jeg kunne ha gitt deg all den kjærligheten og omsorgen som du hadde behov for i barndommen.
4. Jeg er ikke lenger det barnet som var avhengig av andre. Jeg er voksen nå og kan bestemme mitt eget liv. Ingen kan såre meg uten mitt samtykke.
5. Det gavner meg ikke lenger å fortsette den psykiske mishandlingen mot meg selv. Det gavner meg ikke å tro på det negative som min indre kritikker sier.
6. Fra nå av vil jeg behandle meg selv godt, gi meg selv det jeg trenger og sette klare grenser. Jeg vil bli enda bedre kjent med meg selv.

Les deretter gjennom det du har skrevet, bare akkurat så høyt at du hører deg selv. 

Reflektér. Snakk lavt med deg selv, ha en dialog om det som kom opp. Skriv om du synes det er lettere.

Drikk masse vann og ta det med ro.

Du klarte det! Dette vil sette rekordfart på utviklingen din, gi deg selv en god klem ❤

– Ha en fin uke –

16/08/2021

Reklame

Du er ikke den du var

Barndommen former oss fundamentalt, men uansett hvor dype inntrykk vi sitter igjen med, er vi ikke lenger det barnet vi engang var.

Som barn er vi prisgitt dem vi har rundt oss, avhengige av de voksne og deres levemåte. Deres veier blir våre veier. Det er lite et barn kan gjøre med omstendighetene sine. Derfor er det ikke så vanskelig å forstå at barn ofte blir et resultat av forholdene rundt. De overlever ved å kopiere andre og å tilpasse seg. Nesten uansett omstendigheter. De mangler erfaring med å se hva som er riktig og galt, selv om de av og til kan føle det. Barn har generelt begrensede valgmuligheter uten en voksens innvirkning. I så måte er vi litt hjelpeløse som smårollinger, og enda mer hjelpeløse som spedbarn. Vi blir født, og resten er opp til andre; måltider, sosialisering, hygiene, å komme seg rundt, tilrettelegging av søvn mm. Når alt er vel, blir babyen behandlet som en liten gudinne og får servert alle behov uten å måtte foreta seg så mye mer enn å lage noen lyder. 

Hvis barndommen blir tøff, kan vi ende opp som utrygge sjeler i en verden vi ikke føler oss hjemme i. På uendelig leting etter egen identitet. Da kan det være styrkende å si hei til vårt indre barn, prøve å forstå hvem vi egentlig er innerst inne. Finne det barnet som kom til verden full av tro på at alle behov ville bli dekket. Pjokken som falt hundre ganger for å lære seg å gå, men som reiste seg hver gang. Nurket som tok skjeen til munnen og bommet igjen og igjen, men aldri gav opp. Det barnet kan vi lære så mye av.

Det er lett å tro at man kjenner seg selv ganske godt. Men er det egentlig dine tanker du tenker, eller noen andres? Det er ikke alt inne i deg som faktisk er ditt. Den du er nå, er et resultat av erfaringer og opplevelser, miljø, foreldre, venner, søsken, medmennesker, samfunn, med mer. Rusk og rask dratt med på veien fra barndommen. Og fra andre. Inne i mellom alt ligger heldigvis både gull, glitter og edelstener, som fint kan tas vare på. Miksen av alle disse elementene ligger og flyter inne i deg. Venter på situasjoner som enten lager bobler, bølger eller tsunami. Og under det som flyter, ligger grunnfjellet, den virkelige delen av deg som du må bli kjent med, og forstå.

En bil kan nemlig ikke repareres og forbedres om man ikke vet hvordan den fungerer. Det hjelper sjelden å vurdere bare lakken og ekstrautstyret. Litt sånn er det med oss mennesker også.

Av og til kan det virke enklere å overlate roret til andre, la dem styre den skuten som er deg. På den måten kan de få skylden når ting ikke helt gikk slik det skulle. Men, med selv den aller beste intensjon, vil andre aldri kunne overta med suksess, det er bare du som kan lykkes med å leve ditt liv. Flyte avsted med vær og vind, eller sette seil mot lysere horisonter. Først når du tar tak i roret selv ligger muligheten der for et godt liv, og med et godt liv tilføyer du noe godt til andres liv. Selvutvikling er essensielt; det arbeidet du legger i deg selv vil nyttiggjøre verden rundt deg. Et menneske som er bevisst, kan bevisstgjøre andre. Et menneske som har det bra vil behandle medmennesker bra, påvirke omgivelsene positivt og kan, i høyeste instans, bryte et negativt familie-mønster. 

Den gode nyheten er at du ikke lenger er et hjelpeløst barn, avhengig av andre for å overleve. Det holder at du husker det barnet, lærer essensen av hva som er deg i det barnet og blir den forelderen for ditt indre barn som du kanskje aldri hadde i barndommen.

Som voksen er vi ikke ferdig utviklet, selv om vi er ferdig utvokst. Fortsatt ligger mulighetene der til å forme livet, hoppe ut av offer-tilstanden og opp i førersetet. Ta fatt på spakene som styrer den fabrikken som er deg. Fylle opp med all den næringen du har bruk for. Både fysisk og mentalt. En fabrikk som er fylt med alt den behøver kan så smått begynne å sende ut til andre. Gi av godene uten å tømmes, fordi den stadig produserer nytt. Det er en fabrikk som har kommet inn i et godt mønster.

Er du klar for å tørke støv av fabrikken din, proppe den med alt den trenger for å fungere optimalt? Det er bare du som vet hva akkurat din fabrikk har bruk for, og hvilke goder den kan bidra med i verden.

– Ha en fin uke –