Ingenting er undervurdert

I en verden full av effektivitet, tidsfrister, høy puls og der det verdsettes å være travelt opptatt, blir det sett på som ganske meningsløst og bortkastet å gjøre absolutt ingenting. For hva skal det være godt for? Hvem har tid til sånn luksus, egentlig? Man kommer ikke så langt med ingenting, eller? Det kan man jo holde på med som pensjonist…kanskje?

Ingenting er liksom ingenting. Sier du at du prioriterer ingenting, ja, da risikerer du å bli sett på med mistro. Men å gjøre ingenting er langt i fra det samme som å være lat. Å gjøre ingenting krever sin innsats.

Jeg forstår godt at det kan virke absurd å bruke sin verdifulle tid på ingenting. Jeg vedder likevel favoritt-luen min på at de øyeblikkene du har tilbrakt tiden din i ingenting – så har du hatt en av dine bedre opplevelser, kanskje til og med dine beste ? De få gangene du har lagt på stranden på varme dager, uten noen forpliktelser annet enn å være akkurat der du er. Eller en kald morgen der du sitter foran peisen og nyter en varm kopp te, helt for deg selv. Uten noe du skal nå. Disse øyeblikkene hvor du bare er til stede i dine egne tanker. Du husker dem nok, fordi de gir en god følelse. Du synes kanskje de oppstår altfor sjelden – kanskje føler du at det ikke er plass til den type luksus i livet ditt. Og, nei, i hverdagen kan det føles som om det er altfor lite av disse øyeblikkene. Like fullt, så opplever du dem, her og der. Enkelte ganger kan de være så små og korte at du ikke husker at du var i ingenting en liten stund. Nesten som en skikkelig god saue-stir (som det heter i disse trakter). Du sitter på jobben, og i noen sekunder faller du inn i et lite vakuum mens du ser ut av vinduet, helt borte fra alt som vanligvis jager deg litt. Hjernen tar en pause, lader deg, ubevisst.

Det er når du først begynner å legge merke til disse små øyeblikkene at du innser at du har dem, trolig oftere enn du trodde. Etterhvert vil du oppsøke dem bevisst, fordi du setter pris på dem. Det føles befriende, som en liten dose energi-påfyll. Og når du er der, og du vet at du er inne i ingenting blir de enda mer virkningsfulle.

Det kan føles som om å gjøre ingenting er vanskelig. Det ikke lett å gjøre absolutt ingenting, spesielt når man er vant til å gjøre alt – når dagen er stappet full av gjøremål, plikter opp til hårfestet og rikelig med skulle-burde. Hvordan og hvorfor prioritere INGENTING når man har familie, hus, barn, jobb, skole, et sosialt liv, venner og alt det andre som eksisterer i livet?

Hemmeligheten er; at i ingenting ligger også ALT. Gir du plass til ingenting, så gir du plass til deg selv, og det som er i deg. Det kan være kreativitet, nye ideer, løsninger og inspirasjon. Det vil og kan selvsagt også oppstå ukomfortable følelser om du har ubearbeidede traumer (det har vi alle i ulike grader): Det betyr bare at du har noe du trenger å jobbe med der inne, som får sjansen til å komme til overflaten. Det vil fortsette å be om oppmerksomheten din til du gir den, det er dessverre ingen vei utenom.

Du vil kanskje blir overrasket også, over hvor mye mer du får gjort bare du gir litt tid til ingenting. Det er som i det gamle ordtaket:

You should sit in meditation for 20 minutes a day, unless you are too busy; then you should sit for an hour.

Old Zen saying

– Ha en fin uke –

Reklame